Fan-drama: «Kjære Albert»
Oct. 4th, 2023 03:56 pm![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
eve_n_furter posting in ![[community profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/community.png){kind=small}
scanficFor et års tid siden skreiv u/seamaid96 et interessant stykke om "Hässelby" (Harstads uppföljare till Alfons Åberg-böckerna). Hun fortalte bl.a. at Albert Åberg og Johan Harstads publiserte fanfic har inspirert to svenske masteroppgaver.
Gunnilla Bergstrøms lille Åbergfamilie er inspirerende typer. Jeg og sikkert hundrevis av andre har bygget helikopter i stua som barn, og jeg tipper at utsagn som "jeg skal bare", "du må ikke røre sagen" eller "det var Skybert" gir umiddelbar gjenklang hos majoriteten av skandinaver. Og sikkert mange fler over hele verden; bøkene er oversatt til mer enn 40 språk.
Siste skudd på stammen av fanarbeid for Åberg-universet er Hålogaland teaters «Kjære Albert» som hadde premiere 22. september 2023: "Stykket «Kjære Albert» har lånt tittel fra barnebøkenes Albert Åberg. Han bor sammen med bare pappa, uten at vi lesere har problematisert det så voldsomt. Men hva skjer når moren dukker opp og skal forsøke å forklare hvorfor hun ikke er hos ungen sin?" - nrk.no
"Forfatter og dramatiker Monica Isakstuen satte seg ned for å bearbeide det innsamlede råmaterialet, men etter hvert ble det vanskelig. Det hun hadde foran seg, ville ikke bli levende.
– Det skjer ofte. Jeg står fast, sier Isakstuen.
Noe har kilt seg inn i forfatterens tannhjul, og bare en liten gutt er sterk nok til å få det til og løsne." (...)
"– Jeg har tre barn som jeg har lest Albert Åberg-bøkene med. Hva hvis jeg kan bruke dét universet som bakteppe, tenkte jeg. Bare i mitt eget hode liksom, som en brekkstang.
– Aha! tenkte jeg. - Der har jeg det! Og da løsnet det. Jeg lener meg på et univers hvor harmonien råder. Hva som gjør at moren til barnet ikke er sammen med barnet, vet vi ikke. Slik vi kjenner bøkene, er det ingen omsorgssvikt å snakke om; far fungerer, barn fungerer, alt er fint, sier forfatteren, før hun legger fram sin isakstuenske vri på de velkjente historiene om Albert og pappaen hans." - Hålogaland teater
Jeg har ikke sett stykket, men jeg blir alltid glad når jeg kjenner meg igjen i beskrivelser som forteller om det frigjørende i å lene seg på forutgående arbeider (kanon). Transformerte verker står både på egne, frie bein og er i uttalt og stolt dialog med originalverkene.
Gunnilla Bergstrøms lille Åbergfamilie er inspirerende typer. Jeg og sikkert hundrevis av andre har bygget helikopter i stua som barn, og jeg tipper at utsagn som "jeg skal bare", "du må ikke røre sagen" eller "det var Skybert" gir umiddelbar gjenklang hos majoriteten av skandinaver. Og sikkert mange fler over hele verden; bøkene er oversatt til mer enn 40 språk.
Siste skudd på stammen av fanarbeid for Åberg-universet er Hålogaland teaters «Kjære Albert» som hadde premiere 22. september 2023: "Stykket «Kjære Albert» har lånt tittel fra barnebøkenes Albert Åberg. Han bor sammen med bare pappa, uten at vi lesere har problematisert det så voldsomt. Men hva skjer når moren dukker opp og skal forsøke å forklare hvorfor hun ikke er hos ungen sin?" - nrk.no
"Forfatter og dramatiker Monica Isakstuen satte seg ned for å bearbeide det innsamlede råmaterialet, men etter hvert ble det vanskelig. Det hun hadde foran seg, ville ikke bli levende.
– Det skjer ofte. Jeg står fast, sier Isakstuen.
Noe har kilt seg inn i forfatterens tannhjul, og bare en liten gutt er sterk nok til å få det til og løsne." (...)
"– Jeg har tre barn som jeg har lest Albert Åberg-bøkene med. Hva hvis jeg kan bruke dét universet som bakteppe, tenkte jeg. Bare i mitt eget hode liksom, som en brekkstang.
– Aha! tenkte jeg. - Der har jeg det! Og da løsnet det. Jeg lener meg på et univers hvor harmonien råder. Hva som gjør at moren til barnet ikke er sammen med barnet, vet vi ikke. Slik vi kjenner bøkene, er det ingen omsorgssvikt å snakke om; far fungerer, barn fungerer, alt er fint, sier forfatteren, før hun legger fram sin isakstuenske vri på de velkjente historiene om Albert og pappaen hans." - Hålogaland teater
Jeg har ikke sett stykket, men jeg blir alltid glad når jeg kjenner meg igjen i beskrivelser som forteller om det frigjørende i å lene seg på forutgående arbeider (kanon). Transformerte verker står både på egne, frie bein og er i uttalt og stolt dialog med originalverkene.