Ti-på-topp: skandinavisk skrekklitteratur
Aug. 13th, 2023 04:37 am![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
eve_n_furter posting in ![[community profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/community.png){kind=small}
scanficJeg leste nylig artikkelen "The 20 Must Read Horror Books of All Time" og blei inspirert til å forsøke å lage en lignende liste for skandinavisk skrekklitteratur. Her er et knippe av mine "must-reads":
De røde sko - H. C. Andersen (dansk, 1845); “Just den dag hendes moder blev begravet fik hun de røde sko og havde dem første gang på”.
- Andersens eventyr er steinharde. Jeg husker jeg leste Den lille Havfrue som barn og gråt og gråt. Eventyr som Sneedronningen, Fyrtøjet, Den grimme ælling, og Den lille Pige med Svovlstikkerne er heller ikke barnemat, og stakkars den leseren som venter seg et Disney-univers! Moralen i “De røde sko” virker gammeldags i dag, men samtidig er historien så gjennomført grusom at jeg som godt voksen fortsatt får gåsehud av alt som minner om “De røde sko”.
Døde menn går i land - Bernhard Borge (Andre Bjerke) (norsk, 1947); “Mellom jul og nyttår hadde det vært en voldsom storm langs sørvestkysten, og en morgen i grålysningen hadde noen fiskere oppdaget et dampskib som lå og drev uten styring en sjømil utenfor Heilandet. Da man bordet skipet, viste de seg at det ikke var et menneske ombord: hele mannskapet var totalt forsvunnet.”.
- Har Kaperkaptein Korp og mannskapet hans vendt tilbake fra det hinsidige? Denne uforglemmelige spennende boka inneholder flere parallelle mysterier: spøkelseshistorie, skattejakt og kriminalsak. Det kunne blitt parodisk alt sammen, men det er elegant fortalt og grøsset sitter igjen i kroppen etter siste side. Jeg skulle gjerne sett filmen også, med litt skikkelig CGI-krydder på.
Et spøkelse - Knut Hamsun (norsk, 1903); “Men en dag fandt jeg på kirkegården en tand. Det var en fortand, skinnende hvit og stærk.”
- En lavmælt kortnovelle som snodig nok, og på tross av temaet, er mer realistisk fortalt enn de mer kjente Hamsun-fortellingene. Den er nesten naivt enkel, men kanskje desto mer minneverdig av den grunn? Den lever iallfall stadig i bakhodet på meg.
I malstrømmens dyp - Edgar Allan Poe (engelsk, 1841); “the mouth of the terrific funnel, whose interior, as far as the eye could fathom it, was a smooth, shining, and jet-black wall of water, inclined to the horizon at an angle of some forty-five degrees, speeding dizzily round and round with a swaying and sweltering motion, and sending forth to the winds an appalling voice, half shriek, half roar”.
- Jeg vet; Poe er ikke skandinav, men handlingen utspiller seg i Lofoten, så jeg sniker ham inn likevel! Selve novella minner meg om Lovecraft like mye som om klassisk Poe: her er det enorme og umenneskelige naturkrefter i sving, krefter som ikke bryr seg det grann om små menneskeliv. Noen kunstneriske friheter har Poe tatt seg, men jeg er likevel imponert over detaljrikdommen og alt han har fått rett. Såvidt jeg vet var aldri Poe i Norge, men her er det gjort noe svært seriøs research.
Låt den rätte komma in - John Ajvide Lindqvist (svensk, 2004); “Då hörde han viskningen igen. Oskar…Den kom från fönstret. Han öppnade ögonen, tittade dit. På andra sidan fönstret såg han konturen av ett litet huvud. Han drog av sig täcket, men innan han hunnit gå ur sängen viskade Eli: Vänta. Ligg kvar. Får jag komma in?”.
- Boka: Ajvide Lindqvists debut, er et sant mesterstykke av realistisk fundert skrekk. Filmen er også meget vellykket, men i boka kommer man enda nærmere karakterene. Og historien om dem er hjerteskjærende, rørende, skrekkelig, blodig og meget, meget lesverdig. Jeg får gåsehud over hele kroppen bare jeg tenker på den, og nå er det snart femten år siden jeg leste den første gang.
Makt mot makt - Regine Normann (norsk, 1926); “Så tok hun en benknoke op av lommen, den var fast og glatt å ta på, og hun gløttet så vidt på den i skjæret fra varmen før hun slapp den opi gryten. Akkurat i det samme det boblet i kok, gled ildhusdøren op, og en høi, rak kar i blå dyffels klær stod i åpningen. «Hvorfor uroer du mig?» spurte han.”
- Det brygger opp til storm, og uvær blir det så det river både døde og levende i dette gruelige eventyret. Som typisk er for svartekunst, eller ganding som det heter i nord, så er det en risikabel forretning for alle involverte. Historien har et menneskesyn og moral som vi ser anderledes i dag enn da den ble gitt ut, men jeg mener den står seg litterært sett og moralen er ikke svart-hvitt heller.
Smørbukk - Asbjørnsen og Moe (norsk, 1841); “«Smaker godt, Smørbukksodd!» sa kjerringa.”
- Norske folkeeventyr er oftest helt sinnsvakt grusomme skrekkhistorier. Jeg har plukket ut Smørbukk her fordi den er kort, fyndig og uforglemmelig ond. Om du ikke mumler “Men hold nå kjeft da, lille drittunge!” til deg selv gjentatte ganger mens du leser, så vet ikke jeg. Som mamma har jeg all sympati for Smørbukks hardt prøvede opphav.
Tordyveln flyger i skymningen: en beskrivning av vissa händelser i Ringaryd i Småland - Maria Gripe (svensk, 1978); “Du som sitter här med boken i din hand. Du som just nu öppnar den och vänder bladen för att läsa, har du tänkt på en sak? Alla människor läser inte samma böcker - Varför har just du valt att läsa just den här boken just nu? Var det bara en tillfällighet, en slump?”
- Nok en barndomsforelskelse og både spøkelseshistorie, skattejakt og kriminalmysterium. Jeg er veldig glad i historier som makter å flette alle disse ingrediensene sammen, effektivt og uten å snuble. Svenske ungdommer er ikke så forskjellige fra norske, og litt av magien er kanskje at miljøet er gjenkjennelig? Det øker grøss-faktoren for meg iallfall. Jeg hørte den igjen som lydbok et par år tilbake og selv om noen av rekvisittene og replikkene har blitt litt aldersstegne, har selve intrigen tålt tidas tann godt.
Under berget - Luzula (svensk og engelsk, 2012); “Det var sånt som alla visste, som att det fanns troll ute i skogen, och att man skulle hämta vatten från älven och inte från sjön.”
- Eventyr-fanfiksjon! Samt skikkelig dystopisk framtidsvisjon og snikende gru, dyktig og nennsomt formidlet; vel verd et AO3-besøk. Den har sneket seg innpå meg, selv om jeg var litt forvirret etter første gjennomlesing. Novella er nemlig uvanlig poetisk og antydende til å leve i fanfiksjons-domenet. Jeg har likevel endt opp med å besøke den flere ganger og den vokser stadig ved nærlesing.
Valhalla 2: Thors brudefærd - Peter Madsen (dansk, 1980); “Her lugter af sæve!”
- Tors brudeferd er en tegneserie basert på Trymskvadet, der Tor og Loke reiser til Utgard for at skaffe tilbake Tors hammer som har blitt stjålet av jotnen Trym. Skrekk-temaet er underordnet komedien i denne historien, men Peter Madsen gjør likevel en fantastisk jobb med å formidle Utgards truende skapninger og verden: et virkelig fantasi-eggende bakteppe for humoren. Det er også utrolig å få leve seg inn i tusenårgammel burlesk horror-komedie gjennom genial tegneserieformidling.
Hvilke skandinaviske skrekkhistorier er på din "must read"-liste? (Lesetips, ja takk!)
Bonus-meta om skrekklitteratur: Hvad er en gyser? Artikkel av Jette S. F. Holst (dansk, ~2010).
De røde sko - H. C. Andersen (dansk, 1845); “Just den dag hendes moder blev begravet fik hun de røde sko og havde dem første gang på”.
- Andersens eventyr er steinharde. Jeg husker jeg leste Den lille Havfrue som barn og gråt og gråt. Eventyr som Sneedronningen, Fyrtøjet, Den grimme ælling, og Den lille Pige med Svovlstikkerne er heller ikke barnemat, og stakkars den leseren som venter seg et Disney-univers! Moralen i “De røde sko” virker gammeldags i dag, men samtidig er historien så gjennomført grusom at jeg som godt voksen fortsatt får gåsehud av alt som minner om “De røde sko”.
Døde menn går i land - Bernhard Borge (Andre Bjerke) (norsk, 1947); “Mellom jul og nyttår hadde det vært en voldsom storm langs sørvestkysten, og en morgen i grålysningen hadde noen fiskere oppdaget et dampskib som lå og drev uten styring en sjømil utenfor Heilandet. Da man bordet skipet, viste de seg at det ikke var et menneske ombord: hele mannskapet var totalt forsvunnet.”.
- Har Kaperkaptein Korp og mannskapet hans vendt tilbake fra det hinsidige? Denne uforglemmelige spennende boka inneholder flere parallelle mysterier: spøkelseshistorie, skattejakt og kriminalsak. Det kunne blitt parodisk alt sammen, men det er elegant fortalt og grøsset sitter igjen i kroppen etter siste side. Jeg skulle gjerne sett filmen også, med litt skikkelig CGI-krydder på.
Et spøkelse - Knut Hamsun (norsk, 1903); “Men en dag fandt jeg på kirkegården en tand. Det var en fortand, skinnende hvit og stærk.”
- En lavmælt kortnovelle som snodig nok, og på tross av temaet, er mer realistisk fortalt enn de mer kjente Hamsun-fortellingene. Den er nesten naivt enkel, men kanskje desto mer minneverdig av den grunn? Den lever iallfall stadig i bakhodet på meg.
I malstrømmens dyp - Edgar Allan Poe (engelsk, 1841); “the mouth of the terrific funnel, whose interior, as far as the eye could fathom it, was a smooth, shining, and jet-black wall of water, inclined to the horizon at an angle of some forty-five degrees, speeding dizzily round and round with a swaying and sweltering motion, and sending forth to the winds an appalling voice, half shriek, half roar”.
- Jeg vet; Poe er ikke skandinav, men handlingen utspiller seg i Lofoten, så jeg sniker ham inn likevel! Selve novella minner meg om Lovecraft like mye som om klassisk Poe: her er det enorme og umenneskelige naturkrefter i sving, krefter som ikke bryr seg det grann om små menneskeliv. Noen kunstneriske friheter har Poe tatt seg, men jeg er likevel imponert over detaljrikdommen og alt han har fått rett. Såvidt jeg vet var aldri Poe i Norge, men her er det gjort noe svært seriøs research.
Låt den rätte komma in - John Ajvide Lindqvist (svensk, 2004); “Då hörde han viskningen igen. Oskar…Den kom från fönstret. Han öppnade ögonen, tittade dit. På andra sidan fönstret såg han konturen av ett litet huvud. Han drog av sig täcket, men innan han hunnit gå ur sängen viskade Eli: Vänta. Ligg kvar. Får jag komma in?”.
- Boka: Ajvide Lindqvists debut, er et sant mesterstykke av realistisk fundert skrekk. Filmen er også meget vellykket, men i boka kommer man enda nærmere karakterene. Og historien om dem er hjerteskjærende, rørende, skrekkelig, blodig og meget, meget lesverdig. Jeg får gåsehud over hele kroppen bare jeg tenker på den, og nå er det snart femten år siden jeg leste den første gang.
Makt mot makt - Regine Normann (norsk, 1926); “Så tok hun en benknoke op av lommen, den var fast og glatt å ta på, og hun gløttet så vidt på den i skjæret fra varmen før hun slapp den opi gryten. Akkurat i det samme det boblet i kok, gled ildhusdøren op, og en høi, rak kar i blå dyffels klær stod i åpningen. «Hvorfor uroer du mig?» spurte han.”
- Det brygger opp til storm, og uvær blir det så det river både døde og levende i dette gruelige eventyret. Som typisk er for svartekunst, eller ganding som det heter i nord, så er det en risikabel forretning for alle involverte. Historien har et menneskesyn og moral som vi ser anderledes i dag enn da den ble gitt ut, men jeg mener den står seg litterært sett og moralen er ikke svart-hvitt heller.
Smørbukk - Asbjørnsen og Moe (norsk, 1841); “«Smaker godt, Smørbukksodd!» sa kjerringa.”
- Norske folkeeventyr er oftest helt sinnsvakt grusomme skrekkhistorier. Jeg har plukket ut Smørbukk her fordi den er kort, fyndig og uforglemmelig ond. Om du ikke mumler “Men hold nå kjeft da, lille drittunge!” til deg selv gjentatte ganger mens du leser, så vet ikke jeg. Som mamma har jeg all sympati for Smørbukks hardt prøvede opphav.
Tordyveln flyger i skymningen: en beskrivning av vissa händelser i Ringaryd i Småland - Maria Gripe (svensk, 1978); “Du som sitter här med boken i din hand. Du som just nu öppnar den och vänder bladen för att läsa, har du tänkt på en sak? Alla människor läser inte samma böcker - Varför har just du valt att läsa just den här boken just nu? Var det bara en tillfällighet, en slump?”
- Nok en barndomsforelskelse og både spøkelseshistorie, skattejakt og kriminalmysterium. Jeg er veldig glad i historier som makter å flette alle disse ingrediensene sammen, effektivt og uten å snuble. Svenske ungdommer er ikke så forskjellige fra norske, og litt av magien er kanskje at miljøet er gjenkjennelig? Det øker grøss-faktoren for meg iallfall. Jeg hørte den igjen som lydbok et par år tilbake og selv om noen av rekvisittene og replikkene har blitt litt aldersstegne, har selve intrigen tålt tidas tann godt.
Under berget - Luzula (svensk og engelsk, 2012); “Det var sånt som alla visste, som att det fanns troll ute i skogen, och att man skulle hämta vatten från älven och inte från sjön.”
- Eventyr-fanfiksjon! Samt skikkelig dystopisk framtidsvisjon og snikende gru, dyktig og nennsomt formidlet; vel verd et AO3-besøk. Den har sneket seg innpå meg, selv om jeg var litt forvirret etter første gjennomlesing. Novella er nemlig uvanlig poetisk og antydende til å leve i fanfiksjons-domenet. Jeg har likevel endt opp med å besøke den flere ganger og den vokser stadig ved nærlesing.
Valhalla 2: Thors brudefærd - Peter Madsen (dansk, 1980); “Her lugter af sæve!”
- Tors brudeferd er en tegneserie basert på Trymskvadet, der Tor og Loke reiser til Utgard for at skaffe tilbake Tors hammer som har blitt stjålet av jotnen Trym. Skrekk-temaet er underordnet komedien i denne historien, men Peter Madsen gjør likevel en fantastisk jobb med å formidle Utgards truende skapninger og verden: et virkelig fantasi-eggende bakteppe for humoren. Det er også utrolig å få leve seg inn i tusenårgammel burlesk horror-komedie gjennom genial tegneserieformidling.
Hvilke skandinaviske skrekkhistorier er på din "must read"-liste? (Lesetips, ja takk!)
Bonus-meta om skrekklitteratur: Hvad er en gyser? Artikkel av Jette S. F. Holst (dansk, ~2010).
no subject
Date: 2023-08-13 03:18 pm (UTC)interessant du nævner H.C. Andersen, jeg har aldrig tænkt over at hans historier kan være særligt gyselige. jeg tror jeg selv ville vælge Grantræet som den gyseligste, en historie om et grantræ der ønsker dybt at blive taget væk fra skoven og blive dækket i det fineste julepynt osv men grantræet forstår ikke at hvis det vil det dø og til sidst blive brugt som brænde.
no subject
Date: 2023-08-13 04:03 pm (UTC)Og jeg kjenner Grantreet! Den er bare så ille: en julehistorie der det går 100% til helvete ad, på mest mulig tragiske vis. Klassisk Andersen!
no subject
Date: 2023-08-13 03:49 pm (UTC)For tiden leser jeg boka “Landet mot nord. 1000 år, 22 personer. En historie” av Mona Ringvej og kom nesten forsent til en avtale fordi jeg var så opplsukt i kapittelet om svartedauen og Jostedalsrypa – og jeg så for meg alle verkene til Theodor Kittelsen som beskriver pesten med skrekk og gru. Der har du både grøss og skrekk!
no subject
Date: 2023-08-13 04:09 pm (UTC)no subject
Date: 2023-08-19 02:27 pm (UTC)Kittelsen imponerer meg stort, selv etter alle årene bildene hans har fulgt meg. Snakk om å formidle stemninger!
no subject
Date: 2023-08-21 09:20 am (UTC)De dødes tjern er seriøst en av mine favorittfilmer. Filmen i seg selv er bare ....perfekt. Den står fjellstøtt idag, min mening er at den er så solid lagd at det er ingenting å klage på. (Ikke at alle må like den hahahah men rent .... teknisk i guess??)
Når jeg leser skumle greier og ikke tør ha armene over dyna, da vet jeg at det har fungert på meg. Og det eneste som har fungert der er Bernhard Borge-historiene, og forsåvidt Knut Nærums "moderne takes" på de. (Tror jeg leste 2 av Nærums..).
no subject
Date: 2023-08-22 05:15 pm (UTC)Jeg elsker Nærum sine også, men de er mer slapstick-mord enn skikkelige grøss. Kanskje jeg er litt farga av Nytt på Nytt... (Der har vi en fandom som skulle vært børsta støvet av...hmmm.)
no subject
Date: 2023-08-24 12:04 pm (UTC)Det var en youtube-kanal som hadde MASSE av det gamle fra 00tallet, men tror den forsvant? Herregud. Anyway.
Enig i et Nærum sine var litt med slapstick. De var vel mer en slags "hehe homage... se her, vi gjør det litt mer wacky" - men de hadde den spooky viben de også, så de fungerte helt greit.
Norge har jo ellers helt insaneeeeeee mye horror/krim (kanskje mer krim enn horror, men disse krimdamerne digger jo å skrive helt unhinged brutale greier tydeligvis, så det er vel litt horror).
AND YET så får vi ikke til skikkelig krim-tv??? Svenskene og danskene har faen meg perfeksjonert nordisk krim-tv. Når jeg begynner å liste opp svensk/dansk krim-tv jeg har sett (og likt) så blir lista så hinsides lang etter hvert, lmaooo.
Men har Norge i det hele tatt greid å lage krim-tv som var genuint bra? Kanskje Mysteriet med det levende lik (som var skandi-samarbeid.........på 90tallet....for barn), Flåttum gård, Blindpassasjeren (lol, elsker den uironisk).... det verste er at det er mye mer, men mye av det er så innforjævlig dårlig.
Hvordan greier vi å trøkke ut så svære mengder krim-bøker, men ikke tv?? (alle de der varg veum filmene føles ikke som de gjelder? lol)
no subject
Date: 2023-08-30 10:31 pm (UTC)